Jakten på hukommelsen!

Filmen handlet om Øyvind Aamodt (Wind), en mann som plutselig mistet hukommelsen når han var 27 år. Han reiste i Kina, og det eneste han husker er at han plutselig våknet på et tog uten minner fra livet før. Filmen viser hvor viktig hukommelsen er for oss. Han husket ikke hvem vennene hans var eller moren sin engang. Han visste ikke hva en mor er! 6 år senere dro han tilbake til Kina for å finne grunnen til hans plutselige hukommelsestap. Han skulle følge sin forrige reise, og spørre forskjellige mennesker om de husket han, og visste noe om hva som skjedde. Legene mente at det mest sannsynlig hadde vært en matforgiftning, narkotika, allergisk reaksjon eller en stor sjokkopplevelse. Han fant mange hjelpsomme mennesker på veien, men fant ikke grunnen til hukommelsestapet.

Selv om han hadde glemt alle minner og opplevelser, så kunne han fortsatt snakke norsk, kinesisk og engelsk og noen andre språk som han tidligere hadde kunnet. Han hadde også noen få assosiasjoner fra Kina, han husket for eksempel huset han hadde sovet i og gaten han hadde gått i. Hans identitet forble den samme, selv etter hukommelsestapet. Han var fortsatt samme person. Det viser at identiteten ligger inni deg, og ikke er noe du lærer fra miljøet. Vennene hans sa at han fortsatt var lik som han var før, bare litt mer fjern.

Han måtte bli kjent med gamle venner og familie på nytt. Moren synes det var veldig rart, at hennes egen 

sønn ikke husket henne. De måtte bli kjent og selv om han så på bilder fra fortiden, klarte han ikke å huske det. I løpet av 6 år måtte han sosialiseres på nytt, og skape nye relasjoner. Han måtte være forberedt på at det kunne komme mennesker som han ikke kjente igjen, men som kjente han, og prøve å kommunisere med dem igjen. Da han våknet på toget var han som et barn. Han forsto ingen ting av det som skjedde, og alt var nytt for han. Alt han hadde lært av erfaringer og minner, var borte. Han forsto ikke hva et barn var. Han så på barn som mennesker i mindre størrelse. Gjennom de 6 årene lærte han seg alt på nytt, det han hadde lært gjennom 27 år. Han måtte skape nye minner med venner og bekjente.

Det er to typer Amnesi. Den ene går ut på at man ikke husker noe av det du opplever nå. En person sier noe til deg, og du glemmer det rett etterpå. Den andre typen er at du glemmer alt fra fortiden og fram til nå, men husker det som skjer nå. Øyvind hadde den andre typen.

Det var svært vanskelig for han å forstå alt som skjedde. Når han ikke klarte å finne ut grunnen til hukommelsestapet var han veldig irritert, og lei seg. Selve følelsen av å være lei seg føltes rart for han og han kunne ikke forstå det. Han måtte starte livet på nytt, som en tom «harddisk». Øyvind var likevel en positiv person, og så på livet fra et positivt perspektiv. I slutten av filmen sier han også at han er en av de få heldige som får oppleve noe slikt i løpet av sitt liv.

Læringsstrategier

Læringsstrategier er framgangsmåter på hvordan man kan lære noe. Et annet ord for det er studieteknikk. Det finnes mange forskjellige strategier og metoder på hvordan elever kan lære stoffet. Noen er gode og passer bra, mens andre er ikke så bra og gir dårlige resultater. Hvilken metode som er best er helt individuelt.

Det er viktig å ha oversikt og en god struktur når man skal lære seg noe. En god lærebok har en god oversikt og er strategisk skrevet, slik at det er lettere å forstå og lære. Likevel er ikke alle bøker like bra, og man må derfor stille sine egne spørsmål og finne svarene, som man kan notere. Derfor er det viktig å finne det mest sentrale i læringsstoffet. Hvis man ser en helhet i det man skal lære er det mye lettere, og derfor må man ha en bra oversikt og huskeregler er ofte smart. Forenklinger er noe av det viktigste for å lære seg stoffet.

Vi vet om forskjellige studieteknikker, og blant annet tankekart er mye brukt. Det er veldig forskjellig fra fag til fag, hvilken studieteknikk som passer best. Det er stor forskjell mellom fag som for eksempel matematikk og historie. De er veldig forskjellige og krever læringsstrategier som er tilpasset faget. I historie er det viktig med innsikt og refleksjon, samtidig som du må pugge årstall og selve historien. Mens i matte er det viktigste forståelse og øving. Her er det viktigere å forstå en problemstilling, og klare å løse den ved hjelp av det du har lært og forstått.

Læringsstrategier som jeg bruker er å notere hva som er viktig etter hverandre, og deretter se en helhet i det. Jeg liker derfor tankekart og lister. Samtidig synes jeg at det å lære bort er en veldig god hjelp. Hvis man sitter sammen og skal øve til en prøve, så er det lurt å hjelpe hverandre. Den som lærer bort til den andre, lærer samtidig stoffet bedre selv, og den som hører på lærer det den andre forklarer og kan også komme med innspill. Slik kan man lære av hverandre, og derfor er det veldig lurt å samarbeide, istedenfor å sitte og pugge alene. 

(Bilde: http://www.kunnskapssenteret.com/images/studieteknikk.jpg)

"The game of death"

Vi så en dokumentar som het ”The Game of Death”. Den handlet om Milgram-eksperimentet som var et psykologisk eksperiment utført på 60-tallet. Det gikk ut på at det var to personer. Den første skulle spørre den andre spørsmål, og for hvert feil svar skulle han gi støt, som ble sterkere jo flere spørsmål det ble stilt. Forsøket ble satt opp slik at han som fikk støt egentlig var en skuespiller som latet som, mens det var han som ga støt som egentlig ble testet. Alt dette ble observert av en forsker som satt i samme rom som han som ga støtene.

I dokumentaren vi så var det samme forsøk, gjort om igjen. Det var laget som et tv-show, hvor deltagerne skulle gi disse støtene, og de trodde det var et ekte tv-show. Istedenfor en forsker som satt i samme rom, var det en programleder som var kjendis. I tillegg var det publikum.

Forøkets formål er å se hvor langt deltagerne går før de nekter å gi flere støt. Når dette eksperimentet var utført i 1961, var det hele 62% som adlød hele veien. Det var veldig overaskende, siden de trodde tallet skulle være på rundt 1,5%. I tv-showet var det 81%. Dette er veldig sjokkerende resultater, og man kan tenke at menneskene er forferdelige som gjør slikt. Men de var helt vanlige mennesker som adlød det en autoritet sa til dem. Det viser hvor vanskelig det er å stå imot en autoritet, og gjøre som du egentlig mener. Det var mange som prøvde å stoppe, men de turte ikke å protestere mer.

Dette eksperimentet viser også hvordan et individ oppfører seg når de ikke er et medlem av et hierarki, men alene mot en autoritet. Det samme forsøket ble prøvd uten en ”programleder” senere, og da så man at 75% nektet å fortsette med forsøket. 

Bildet viser oppsettet over hvordan eksperimentet ble utført. V er forskeren/programlederen, L er han som gir støt, og S er skuespilleren som later som han får støt. 

Lykke

http://elevsiden.no/psykiskhelse/1098313624

Hva er lykke? I denne artikkelen er det snakk om hva lykke er, og hva som påvirker en persons lykke. I psykologien har det alltid vært fokus på hvorfor mennesker er ulykkelige, engstelige eller deprimerte. Men senere begynte man å studere lykke eller subjetiv velvære. 

Lykke har tre kjennetegn: Subjektiv opplevelse, som er hvordan man har det inni oss, uten å fokusere på ytre forhold. Det andre er lykke som et positivt mål, og det tredje er at vi må se alle sider av tilværelsen når vi vurderer hvordan vi har det. Lykke har også en kognitiv side. Vi har egne standarder for hvordan vi vil ha det, og vår tankeoppfatning tar hensyn til hva vi opplever og forventer. 

Noen mennesker er lykkeligere enn andre mennesker fordi man tolker ting annerledes. Lykkelige folk tenker tilbake på hendelser på en positiv måte, og finner det positive ved alt som skjer. De ulykkelige derimot, ser ofte på de negative tingene, og det gjør dem enda mindre lykkelig. 

Det er også snakk om lykke kan være arvelig, og det kan det. Forsøk som har blitt utført på eneggede og toeggede tvillinger som viser at det kan være arvelig, det vil si at lykken er i stor grad genetisk bestemt. 

Kan skolen bidra med til elevens lykke? Ja, det kan den. Skolen danner «vinnere» og «tapere», både faglig og sosialt. Derfor burde man ta ansvar for at elevene skal være lykkelige. Man burde ta imot eleven som den er, og ikke gjøre dem til slike «tapere».

Jakten på en kur

I dag så vi en film om psykiatriens historie. Først var det et intervju med en dame som hadde hatt schizofreni, ble frisk, og nå jobber som psykolog. Hun fortalte om hvordan det var å bli behandlet, og hvordan sykdommen var. Det var snakk om at psykiske lidelser er tabu, og man snakker ikke åpent om det hvis for eksempel noen i familien din har en psykisk lidelse. Samtidig snakket de om at psykiske lidelser er mulige å bli frisk fra.

Senere i filmen var det om psykiatriens historie. Det var vist hvor brutalt det var, og hvor forferdelige behandlingene tidligere i tiden var. På 1800-tallet startet man først med psykiatri, hvor man dannet asyler, hvor psykisk syke mennesker skulle være innlagt. Det var presentert flere «kurer», som ble prøvd. Mange var brutale og ikke humane, selv om det i utgangspunktet var snakk om at all behandling skulle være human men strengt. Den første kuren som ble prøvd ut var varme bad, hvor man la folk i et bad med temperaturen 36 grader. Der kunne de ligge i flere dager, og noen ble holdt der opp til noen uker, og til og med måneder. Senere var det prøvd sengeleie, malariakur, trekking av tenner, mandelfjerning, sterilisering, kastrering, narkotika-sovekur, sjokkterapi med insulinsjokk, krampeterapi, logotomi, elektrosjokk og piller. Nå bruker man piller, og som man ser var alle de metodene veldig groteske. Man lærte ikke av det man gjorde, og utsatte mange for forferdelige opplevelser, til og med død.

Jeg ble veldig provosert av hvor forferdelig metodene de brukte var, og jeg fikk frysninger av å tenke på det. Samtidig tenker jeg at i Norge, har psykiatrien gått mye lengre, så det er ikke slik i dag.

Psykologiens historie

Vi har hatt en fagdag med psykologi, hvor vi har lært litt om psykologiens historie, og forskjellige teorier fra filosofene. 

Ordet psykologi betyr "læren om sjelen", men vår tid er psykologi vitenskapen om atferd og mentale prosesser. Den beskriver og forklarer handlingene og atferden vår.Det vil si at den omfatter handlingene våre, men tar også for seg følelsene, behovene, tankene og motivene bak. 

Psykologiens historie:

700 år f.Kr. - 500 år e.Kr.

På den tiden var det fokus på menneskets sjelliv. Dualisme er et viktig begrep i denne sammenhengen, som tar for seg sammenhengen mellom kropp og sjel. Er kropp og skjel adskilt, eller en helhet? Dette spørsmålet hadde flere svar, og filosofene på den tiden hadde egne teorier. 

Sokrates mente a sjelen var evig. Den har et liv både før og etter livet.

Platon mente at kropp og sjel er adskilt, og at sjelen er fri.

Aristoteles mente at kropp og sjel er en helhet, men at sjelen har en begrenset frihet. Derfor lever sjelen i en annen verden enn kroppen, og er evig. 

Middelalderen - Renessansen (år 500-1500)

Et sentrals spørsmål på den tiden var: Hvilke kunnskaper trenger vi for å forstå menneskets handlinger og tanker. Og rundt dette spørsmålet var det 3 teorier.

Mekanisme var en teori som sa at alt i verden kan forklares av naturvitenskaplige lover.

Vitalisme sa derimot at sjelen ikke kan forklares av naturvitenskaplige lover.

Dualisme, som en siste teori, sa at kropp og sjel må sees i sammenheng. Og med denne teorien, var det en fransk filosof; René Descartes. Han sa at kropp og sjel er avhengige av hverandre.

1750-tallet ++

Fakultetspsykologien er viktig på denne tiden. Den sa at sjelen består av krefter. Innenfor fakultetspsykologien har vi to deler:

Rasjonell del: Det vi kan vite, se og forstå

Irrasjonell del: Drifter, følelser og vilje

Begreper:

Empirismen bygger på vitenskaplige undersøkelser av virkeligheten, der all kunnskap kommer fra erfaringer gjennom sanseinntrykk og observasjoner. 

Assosiasjonismen beskriver hvordan tanker henger sammen og kan kombineres med bevistheten. 

1850-tallet ++

Her testes psykologiske spørsmål med vitenskaplige metoder, en vitenskaplig psykologi. Forskningslaboratorier og kontrollerte forsøk blir tatt i bruk. Alfred Binet introduserer inteligens-tester, og forklarer menneskelige forskjeller. 

Funksjonalisme tar for seg hvilke betydning miljøet har på handlingene våre

Francis Galton bringer arv/miljø debatten på banen, og det er mye fokus på læring.

Abnormalpsykologien, har fokus på det uforklarlige og bakgrunn for avvikende atferd.

1900 - 1950

Tre teorier igjen:

Freud introduserer psykoanalysen, hvor det er fokus på underbevistheten. 

Atferdspsykologien tar for seg fokuset på atferd og ikke bevisthet.

Gestaltpsykologien sier at helheten er mer enn summen av delene. Derfor må fokuset være på hvordan vi organiserer omgivelsene våre til å være organiserte helheter med struktur og form.

1950 til i dag

Nå er fokuset på humanistisk psykologi, hvor fokuset er på hva som skal til for at et individ skal utvikle seg best mulig ut fra evner og egenskaper. Den frie viljen står sentralt.

Abraham Maslow var en amerikansk psykolog, og er kjent innenfor den humanistiske psykologien. Han har funnet opp Maslows behovspyramide som han hadde jobbet med i 1950/60-årene. Han mente at atferden vår styres mye av tilfredsstilling av behov. 

I vår tid er også psykoanalysen blitt erstattet med psykodynamisk teori. Vi finner spor av Gestaltpsykologien i kognitiv teori og noen sosialpsykologiske teorier.

Hvordan jobbe med dette?

Dette var da en introduksjon til "Psykologi". For å lære mest mulig, synes jeg det er lurt å skrive blogg. Det er bra å lese gjennom stoffet, notere, og senere gjøre oppgavene. Så kan man bruke notatene og det man har lært til bloggen, og ha alt på plass. 

Faget psykologi

Jeg synes faget er veldig interesant, og jeg liker å lære om forskjellige mentale prosesser og jeg synes spesielt underbevistheten er spennende. Psykologi er et veldig bredt fag, som kan ta for seg mye. Det tar for seg alt fra handlinger, tanker, stress, bevisthet og underbevisthet. Det er mye som ligger bak psykologien. Man må finne kjernen til et problem, ved å koble forskjellige teorier og kunnskaper. Har drømmen du hadde forrige uke noe å si, eller er det bare tanker? Mange tror på drømmetydning, og det er også psykologi. Forskning er viktig på området, og det er så mye som man enda ikke har funnet ut av. Psykologer og forskere kommer hele tiden med nye teorier angående stress eller selvutvikling, og man finner nye metoder. Er Yoga virkelig sunt for ens psykisk helse? Alt dette kan man finne svar på ved hjelp av psykologi, og det er plass for nye oppdagelser!

- Julia K.