Jakten på hukommelsen!

Filmen handlet om Øyvind Aamodt (Wind), en mann som plutselig mistet hukommelsen når han var 27 år. Han reiste i Kina, og det eneste han husker er at han plutselig våknet på et tog uten minner fra livet før. Filmen viser hvor viktig hukommelsen er for oss. Han husket ikke hvem vennene hans var eller moren sin engang. Han visste ikke hva en mor er! 6 år senere dro han tilbake til Kina for å finne grunnen til hans plutselige hukommelsestap. Han skulle følge sin forrige reise, og spørre forskjellige mennesker om de husket han, og visste noe om hva som skjedde. Legene mente at det mest sannsynlig hadde vært en matforgiftning, narkotika, allergisk reaksjon eller en stor sjokkopplevelse. Han fant mange hjelpsomme mennesker på veien, men fant ikke grunnen til hukommelsestapet.

Selv om han hadde glemt alle minner og opplevelser, så kunne han fortsatt snakke norsk, kinesisk og engelsk og noen andre språk som han tidligere hadde kunnet. Han hadde også noen få assosiasjoner fra Kina, han husket for eksempel huset han hadde sovet i og gaten han hadde gått i. Hans identitet forble den samme, selv etter hukommelsestapet. Han var fortsatt samme person. Det viser at identiteten ligger inni deg, og ikke er noe du lærer fra miljøet. Vennene hans sa at han fortsatt var lik som han var før, bare litt mer fjern.

Han måtte bli kjent med gamle venner og familie på nytt. Moren synes det var veldig rart, at hennes egen 

sønn ikke husket henne. De måtte bli kjent og selv om han så på bilder fra fortiden, klarte han ikke å huske det. I løpet av 6 år måtte han sosialiseres på nytt, og skape nye relasjoner. Han måtte være forberedt på at det kunne komme mennesker som han ikke kjente igjen, men som kjente han, og prøve å kommunisere med dem igjen. Da han våknet på toget var han som et barn. Han forsto ingen ting av det som skjedde, og alt var nytt for han. Alt han hadde lært av erfaringer og minner, var borte. Han forsto ikke hva et barn var. Han så på barn som mennesker i mindre størrelse. Gjennom de 6 årene lærte han seg alt på nytt, det han hadde lært gjennom 27 år. Han måtte skape nye minner med venner og bekjente.

Det er to typer Amnesi. Den ene går ut på at man ikke husker noe av det du opplever nå. En person sier noe til deg, og du glemmer det rett etterpå. Den andre typen er at du glemmer alt fra fortiden og fram til nå, men husker det som skjer nå. Øyvind hadde den andre typen.

Det var svært vanskelig for han å forstå alt som skjedde. Når han ikke klarte å finne ut grunnen til hukommelsestapet var han veldig irritert, og lei seg. Selve følelsen av å være lei seg føltes rart for han og han kunne ikke forstå det. Han måtte starte livet på nytt, som en tom «harddisk». Øyvind var likevel en positiv person, og så på livet fra et positivt perspektiv. I slutten av filmen sier han også at han er en av de få heldige som får oppleve noe slikt i løpet av sitt liv.